
UNO er et av verdens mest spilte familiekortspill, og grunnreglene er enkle å lære på noen få minutter. Likevel oppstår det stadig krangel rundt bordet – spesielt om hva spesialkortene egentlig gjør, og om de populære husreglene faktisk står i regelboken. Denne guiden går gjennom de offisielle reglene fra Mattel steg for steg: hvordan du deler ut og legger kort, hva hvert enkelt spesialkort betyr, hvordan poengene regnes, og hvilke utbredte regler som i virkeligheten bare er husregler.
UNO er et avleggingsspill – på engelsk kalt et «shedding»-spill – der målet er å bli først kvitt alle kortene du har på hånden. Spillet passer for 2–10 spillere og er laget for barn fra rundt 7 år og oppover, men det spilles like gjerne av voksne. Spillet gis ut av Mattel.
Tanken er enkel: du legger ett kort om gangen oppå kastebunken, og kortet du legger må passe med kortet som ligger øverst – enten på farge, på tall eller på symbol. Klarer du ikke å legge, må du trekke et kort. Den som først sitter igjen uten kort, vinner runden. UNO regnes som et av de enklere kortspill å komme i gang med, nettopp fordi du ikke trenger å telle stikk eller huske kompliserte kombinasjoner.
Hurtigfakta
| Antall spillere | 2–10 |
| Anbefalt alder | Fra ca. 7 år |
| Antall kort | 108 (klassisk), 112 i nyere utgaver |
| Spilletid | Ca. 10–30 minutter per runde |
| Type spill | Avleggingsspill / familiekortspill |
| Mål | Bli først kvitt alle kortene på hånden |
| Utgiver | Mattel |
En klassisk UNO-kortstokk består av 108 kort fordelt på fire farger: rød, grønn, blå og gul. Fordelingen er slik:
Nyere utgaver som selges i butikk inneholder gjerne 112 kort. Da er det lagt til tre blanke jokerkort du kan tilpasse med egne husregler, samt ett eget kort som forklarer en valgfri tilleggsregel. Selve spillereglene er de samme uansett om du har en kortstokk med 108 eller 112 kort.
Stokk kortene godt. Hver spiller får sju kort. Resten legges i en bunke med baksiden opp – dette er trekkbunken. Det øverste kortet i trekkbunken snus og legges ved siden av som starten på kastebunken.
Er startkortet et spesialkort, trer effekten i kraft med en gang: er det et «Hopp over», mister første spiller turen; er det «Snu», bytter spilleretningen; er det «Trekk to», må første spiller trekke to kort og stå over; og er det «Velg farge», bestemmer første spiller hvilken farge som skal gjelde. Er startkortet derimot et «Velg farge og trekk fire», legges det tilbake i bunken, og et nytt kort snus i stedet.
Spillet går normalt med klokken. På tur legger du ett kort som passer med det øverste kortet i kastebunken – samme farge, samme tall eller samme symbol. Du kan også når som helst legge et «Velg farge»-kort og selv bestemme hvilken farge spillet skal fortsette i.
Har du ingen kort som passer, trekker du ett kort fra trekkbunken. Kan det trukne kortet legges, har du lov til å legge det med en gang. Hvis ikke, går turen videre til neste spiller. Du skal altså bare trekke når du ikke kan eller ikke vil legge – du trekker ikke flere kort på samme tur etter de offisielle reglene.
Spesialkortene er det som gir UNO sin uforutsigbare flyt, og det er her de fleste misforståelsene oppstår. Oversikten nedenfor viser hva hvert kort gjør og hvor mange det finnes av i en klassisk kortstokk, og deretter forklares hvert kort i detalj.
Spesialkort i UNO
| Kort | Effekt | Antall i klassisk kortstokk |
|---|---|---|
| Trekk to (+2) | Neste spiller trekker to kort og mister turen | 8 (2 per farge) |
| Hopp over | Neste spiller mister turen | 8 (2 per farge) |
| Snu | Snur spilleretningen (virker som «hopp over» med to spillere) | 8 (2 per farge) |
| Velg farge (Wild) | Du bestemmer hvilken farge spillet fortsetter i | 4 |
| Velg farge og trekk fire (+4) | Du velger farge; neste spiller trekker fire kort og mister turen. Kan bare legges hvis du ikke har et kort i fargen som ligger øverst | 4 |
Når du legger et «Trekk to», må neste spiller trekke to kort og stå over turen sin. Kortet må legges på samme farge som det øverste kortet, eller oppå et annet «Trekk to».
Et «Hopp over» gjør at neste spiller mister turen sin helt. Spillet hopper altså over én spiller. Kortet legges på samme farge eller oppå et annet «Hopp over».
«Snu»-kortet endrer spilleretningen. Går runden med klokken, fortsetter den mot klokken, og omvendt. Når du bare er to spillere, fungerer «Snu» i praksis som et «Hopp over»: motstanderen mister turen, og du får legge på nytt. Det er greit å være klar over hvis du vil spille UNO med bare to.
Dette svarte jokerkortet kan legges uansett hvilken farge som ligger øverst. Når du legger det, velger du selv hvilken farge spillet skal fortsette i. Du kan legge et «Velg farge»-kort selv om du har andre kort du kunne lagt.
Dette er det kraftigste kortet i spillet. Du velger ny farge, og neste spiller må trekke fire kort og stå over turen. Men det er en viktig begrensning: etter de offisielle reglene har du bare lov til å legge et «Velg farge og trekk fire» hvis du ikke har noe kort på hånden i samme farge som kortet øverst i kastebunken.
Mistenker neste spiller at du la kortet ulovlig, kan vedkommende utfordre deg. Da må du vise hånden din. Blir du tatt i å ha et kort i riktig farge, trekker du selv fire kort i stedet. Var utfordringen urettmessig – du hadde faktisk ikke et passende kort – må utfordreren trekke de fire kortene pluss to i tillegg, altså seks kort til sammen.
Når du har bare ett kort igjen på hånden, må du rope «UNO» for å varsle de andre. Du skal si det senest i det nest siste kortet ditt treffer kastebunken.
Glemmer du det, og en annen spiller tar deg før neste spiller har begynt sin tur, må du trekke fire kort i straff. Rekker du å rette deg selv og rope «UNO» før noen andre tar deg, slipper du straffen. Blir du ikke oppdaget før nestemann trekker eller legger et kort, er du også trygg.
Runden er over så snart én spiller har lagt sitt siste kort. Spiller dere bare én runde, har denne spilleren vunnet. Mange spiller derimot flere runder med poeng, og da samler vinneren av runden poeng basert på kortene de andre fortsatt sitter med.
Kortene teller slik:
Etter de offisielle reglene fortsetter dere å spille runder til en spiller når 500 poeng – den spilleren vinner hele spillet. Dere står selvsagt fritt til å avtale en annen poenggrense, eller bare spille enkeltrunder der den som blir ferdig først, vinner.
Mange har spilt UNO med regler de tror er offisielle, men som egentlig er husregler. De er helt greie å bruke så lenge alle er enige før dere starter – men de står ikke i Mattels regelbok:
UNO tilhører familien av enkle avleggingsspill der tempo og litt flaks betyr mer enn tung strategi. Liker du den typen spill, finnes det flere beslektede regelsett å prøve. Idiot og Stress handler begge om å bli kvitt kortene raskest mulig, mens Hopp i havet og Mattis er andre populære familiespill som spilles med vanlig kortstokk. Felles for dem alle er at reglene er lette å lære, men gir rom for både humor og konkurranse.
Kildehenvisninger
Hver spiller får sju kort ved start. Resten av kortene legges i en trekkbunke, og det øverste kortet snus for å starte kastebunken.
Etter de offisielle reglene skal kortet bare legges når du ikke har et kort på hånden i samme farge som kortet øverst i bunken. Blir du utfordret og tatt i å bryte dette, må du selv trekke fire kort.
Nei, stabling er ikke en offisiell regel. Offisielt må den som får et «Trekk to» eller «Trekk fire» mot seg, trekke kortene og stå over turen. Mange bruker likevel stabling som en avtalt husregel.
Blir du tatt av en annen spiller før nestemann har begynt sin tur, må du trekke fire kort i straff. Rekker du å rette deg selv i tide, slipper du unna.
I den offisielle poengvarianten spiller man runder til en spiller når 500 poeng. Poengene regnes ut fra kortene motstanderne sitter igjen med når en runde avsluttes.
Cookies hjelper oss å gi deg en best mulig opplevelse på Norske-casino.io. Ved å trykke på OK, gir du samtykke til bruke av cookies.