«Spades» kalles ofte Spar på norsk – et stikkspill for fire spillere fordelt på to lag, der spar alltid er trumf. Målet er å melde hvor mange stikk laget ditt skal ta i hver runde, og så treffe så nøyaktig som mulig på tallet. Under får du reglene steg for steg: hvordan budgivningen og nil-bud fungerer, hvordan stikkene spilles, hvordan poengene regnes opp til 500, og enkel strategi for nybegynnere.
Hva er Spar (Spades)?
Spar er et såkalt stikkspill: Hver spiller legger ett kort i hver runde, og den som legger det høyeste kortet «tar stikket». Spillet oppsto i USA på 1930-tallet og er i slekt med eldre stikkspill som bridge og whist. Det spilles sosialt rundt kjøkkenbordet og er ikke et casinospill, selv om det iblant spilles om penger.
Navnet kommer fra kortfargen. «Spar» er egentlig én av de fire fargene i en kortstokk – sammen med hjerter, ruter og kløver – og tegnes som et svart spydblad. Det engelske ordet «spades» stammer fra det spanske «espadas», som betyr sverd. Kortspillet har tatt navn etter fargen rett og slett fordi spar alltid er trumf, altså den fargen som slår alle de andre.
Dette trenger du for å spille
- Fire spillere, delt i to faste lag. Partnerne sitter overfor hverandre ved bordet.
- En vanlig kortstokk på 52 kort. I grunnvarianten tas jokerne ut.
- Noe å føre poeng på – papir og blyant holder lenge.
Hurtigfakta
| Antall spillere | 4 (to lag med to spillere) |
|---|---|
| Kortstokk | 52 kort (uten jokere i grunnvarianten) |
| Kort per spiller | 13 |
| Trumf | Spar – alltid |
| Spilltype | Stikkspill med budgivning |
| Mål | Først til 500 poeng |
| Spilletid | Rundt en halvtime per parti |
| Vanskelighetsgrad | Lett å lære, vanskelig å mestre |
Kortenes verdi og trumf
Innenfor hver farge rangeres kortene fra høyest til lavest slik: ess (A), konge (K), dame (D), knekt (J), 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3 og 2. Esset er altså høyest og toeren lavest.
Spar er trumf gjennom hele spillet. Det betyr at et hvilket som helst sparkort slår alle kort i de tre andre fargene. Legger noen et lavt sparkort i et stikk der ingen andre har spilt spar, vinner spar likevel stikket. Dette er kjernen i spillet, og forklarer hvorfor budgivningen handler så mye om hvor mange spar du sitter med.
Slik deles kortene ut
En tilfeldig spiller er giver i første runde, og giverrollen går deretter med klokken. Giveren deler ut ett kort om gangen, med klokken, og starter med spilleren til venstre. Når hele kortstokken er delt ut, har alle fire spillerne nøyaktig 13 kort hver.
Budgivning: slik melder laget antall stikk
Før spillet begynner, melder hver spiller hvor mange stikk de tror de vil ta – et tall fra 0 til 13. Budgivningen starter med spilleren til venstre for giveren og går med klokken. Ingen får lov til å stå over, og alle må melde et tall. Budet kan ikke endres etterpå.
De to budene i hvert lag legges sammen. Summen er antallet stikk laget må ta for å få pluss i poeng. Melder du for eksempel 4 og makkeren din melder 1, må laget deres ta minst 5 stikk til sammen. På samme måte som i det norske stikkspillet mattis er det en balansegang: Melder du for høyt, klarer du ikke budet; melder du for lavt, samler du opp straffepoeng (mer om det lenger nede).
Den vanligste formen er at hver spiller melder sitt eget tall på rundgang. En utbredt variant er lagbudgivning, der partnerne blir enige om ett felles bud før de andre melder. Da er det vanlig at spillerne bare kan snakke løst om «sikre stikk» og «kanskje-stikk», ikke avsløre nøyaktig hvilke kort de har.
Nil-bud (null stikk)
Et bud på 0 kalles nil. Da lover du at du ikke skal ta et eneste stikk i runden. Klarer du det, får laget 100 bonuspoeng. Tar du derimot minst ett stikk, mister laget 100 poeng. Makkeren din melder og spiller videre som normalt, og laget må fortsatt forsøke å oppfylle makkerens eget bud. Vil du ikke ha nil-risikoen, må du melde minst 1 – det finnes ingen måte å melde «null stikk» på uten samtidig å by nil.
Blind nil
Blind nil er en modigere variant som ikke alle spillegrupper bruker. Da melder du nil før du har sett på kortene dine. Til gjengjeld er bonusen dobbelt så stor: 200 poeng om det lykkes, men minus 200 om du tar et stikk. Mange har en husregel om at blind nil bare er lov når laget ligger minst 100 poeng under. Etter at alle har meldt, får blind nil-spilleren som regel bytte to kort med makkeren sin.
Slik spilles stikkene
Spilleren til venstre for giveren spiller ut det første kortet, men har ikke lov til å spille ut spar i aller første stikk. Deretter legger hver spiller ett kort med klokken. Reglene for hva du kan legge er enkle:
- Du må følge farge hvis du kan. Spilles det ut hjerter, må du legge hjerter så lenge du har det.
- Har du ikke fargen som ble spilt ut, kan du legge hva som helst – også et sparkort for å vinne stikket.
- Et stikk som inneholder spar, vinnes av det høyeste sparkortet. Er det ikke spilt spar, vinnes stikket av det høyeste kortet i fargen som ble spilt ut.
- Den som vinner stikket, spiller ut til neste.
En viktig regel er at spar ikke kan spilles ut (altså legges som første kort i et stikk) før spar er «brutt». Spar brytes første gang noen legger et sparkort fordi de er tomme for fargen som ble spilt ut. Unntaket er hvis du bare har spar igjen på hånden – da må du selvsagt spille ut spar.
Poengberegning: slik regnes poengene
Etter at alle 13 stikkene er spilt, teller hvert lag opp. Klarer laget budet sitt, får det 10 poeng for hvert meldte stikk. Tar laget flere stikk enn det meldte, kalles de ekstra stikkene «bags» (sekker) og gir bare 1 poeng hver. Bommer laget på budet – tar færre stikk enn meldt – blir det «satt» og mister 10 poeng per meldte stikk.
Sekkene har en innebygd straff mot å melde for forsiktig: Hver gang et lag har samlet opp 10 overstikk til sammen gjennom runder, trekkes 100 poeng fra. Derfor lønner det seg å melde så nøyaktig som mulig. Nedenfor ser du en samlet oversikt over hvordan poengene settes.
Poengoversikt
| Situasjon | Poeng |
|---|---|
| Laget oppfyller budet | 10 poeng × antall meldte stikk |
| Hvert overstikk («bag»/sekk) | +1 poeng |
| 10 oppsamlede overstikk | −100 poeng |
| Laget bommer på budet («satt») | −10 poeng × meldte stikk |
| Vellykket nil (0 stikk) | +100 poeng |
| Mislykket nil | −100 poeng |
| Vellykket blind nil | +200 poeng |
| Mislykket blind nil | −200 poeng |
| Vinner spillet | Første lag til 500 poeng |
Det første laget som når 500 poeng, vinner spillet. Når begge lagene passerer 500 i samme runde, vinner laget med høyest poengsum.
Strategi og vanlige nybegynnerfeil
Spar er lett å lære, men krever litt teft for å mestre. Disse rådene hjelper deg i gang:
- Tell spar først. Essene og kongene dine utenfor spar er nokså sikre stikk, men det er trumfene som avgjør. Mange nybegynnere melder for høyt fordi de glemmer at motstanderne også har spar.
- Ikke meld for lavt «for sikkerhets skyld». Overstikk gir nesten ingenting og bygger opp mot 100-poengsstraffen. Et bud som treffer er bedre enn et du «lett» slår.
- Dekk makkerens nil. Spiller makkeren din nil, bør du ta stikkene selv og gjerne legge høye kort tidlig, slik at makkeren slipper å vinne et stikk ved et uhell.
- Ikke bryt spar for tidlig. Å spare på trumfene til du virkelig trenger dem, gjør det lettere å styre når motstanderne får ta stikk.
- Husk hvilke kort som er spilt. Å holde styr på hvilke høye kort og hvor mange spar som er ute, er det som skiller en rutinert spiller fra en nybegynner.
Varianter av Spar
Reglene over er den vanligste firespillervarianten, men det finnes flere måter å spille på:
- Med jokere: En populær variant legger til to jokere som de to høyeste trumfene og fjerner to lave kort, slik at kortstokken fortsatt har 52 kort.
- Solo Spar: Fire spillere uten lag, der hver melder for seg selv.
- Tre spillere: Uten faste lag deles 17 kort til hver, og det siste kortet legges til side.
- To spillere: Spillerne trekker og velger kort fra bunken til begge har 13 på hånden, før de melder og spiller som normalt.
Liker du stikkspill og partyspill, finnes det mange andre kortspill å prøve. Blant de mest sosiale er president, mens poker hører til en helt annen familie der du satser på hånden din i stedet for å ta stikk.
Spar for moro – ikke for penger
Spar er først og fremst et sosialt spill du spiller for underholdningens skyld, uten innsats. Blir det spilt om penger, regnes det som pengespill, og i Norge er pengespill strengt regulert gjennom enerettsmodellen, der i hovedsak bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har lov til å tilby spill om penger. Aldersgrensen for pengespill er 18 år. Denne artikkelen er ren informasjon om reglene og er verken en oppfordring til å spille om penger eller noen form for rådgivning. Trenger du eller noen du kjenner hjelp med spilleproblemer, finner du gratis og anonym støtte hos Hjelpelinjen på telefon 800 800 40.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Er «Spar» det samme som Spardame?
Nei. Spardame er et annet norsk stikkspill der poenget er å unngå å få visse kort på hånden, blant annet nettopp spar dame. I Spar (Spades) handler det tvert imot om å ta akkurat det antallet stikk du har meldt, og spar er trumf.
Hva er forskjellen på Spar og whist?
Begge er stikkspill for fire i to lag, men i Spar er spar alltid trumf, og du melder på forhånd nøyaktig hvor mange stikk laget skal ta – inkludert muligheten for nil. I vanlig whist varierer trumfen, og budgivningen fungerer annerledes.
Hvor lang tid tar et parti Spar?
Et parti spilles vanligvis til 500 poeng og tar gjerne rundt en halvtime, avhengig av hvor jevnt lagene spiller. Du kan også avtale et lavere måltall for en kortere runde.
Kan man spille Spar på nett?
Ja. Spar finnes i flere gratis nettversjoner og apper der du kan spille mot datastyrte motstandere eller andre spillere. Det er en grei måte å øve på reglene og budgivningen før du spiller med venner.