Pengespillregulering i Norden: slik skiller Norge seg fra nabolandene

Norge er i dag i en særstilling i Norden når det gjelder pengespill. Mens nabolandene har åpnet markedene sine for lisensierte private aktører, har Norge videreført enerettsmodellen.

Denne artikkelen sammenligner modellene, viser hva tallene faktisk sier, og gjengir argumentene som brukes på begge sider av debatten. Innholdet er nøytralt og faktabasert, og tar ikke stilling for eller mot noen reguleringsmodell.

To modeller, kort forklart

Forskjellen mellom de nordiske landene handler om hvem som får lov til å tilby pengespill.

Enerettsmodell. Et lite antall utpekte aktører har enerett. I Norge er det Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Andre selskaper kan ikke søke om tillatelse, fordi det ikke finnes noen slik ordning.

Lisensmodell. Flere selskaper kan søke om lisens, betale lokal spilleskatt og drive lovlig under tilsyn. Myndighetene setter fortsatt vilkårene, men konkurrerer ikke selv om kundene på samme måte.

Begge modellene har det samme uttalte målet: å begrense skadevirkningene av pengespill. Uenigheten handler om hvilken som faktisk oppnår det best.

Slik gikk nabolandene fram

Danmark åpnet markedet i 2012. Private aktører kan søke lisens hos Spillemyndigheden og tilby spill i konkurranse med den statlige aktøren Danske Spil.

Sverige gjorde tilsvarende fra 1. januar 2019. Spelinspektionen er tilsynsmyndighet, og en rekke selskaper har fått lisens. Betsson opplyste selv at konsernets svenske lisenser for merkene Betsson, NordicBet og SverigeAutomaten gjaldt fra denne datoen.

Finland har hatt enerett gjennom Veikkaus, men har vedtatt å gå over til en lisensmodell.

Norge gikk motsatt vei. Den nye pengespilloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, videreførte og styrket enerettsmodellen. Hovedformålet i loven er å forebygge spilleproblemer.

En nærmere gjennomgang av hvordan modellene skiller seg finner du i artikkelen om NordicBet, som er lisensiert i Danmark og Sverige, men ikke i Norge.

Hva tallene faktisk viser

Her er det verdt å være presis, fordi tall om dette markedet ofte gjengis feil.

To fallgruver er vanlige. Den ene er å blande bruttoomsetning med nettoomsetning etter utbetalte premier. Bruttotall gir langt høyere summer og er ikke sammenlignbare. Den andre er å blande hele markedet med den delen av markedet der aktørene konkurrerer direkte.

For 2023 anslo Lotteritilsynet at ulovlige aktører sto for rundt 12 prosent av det totale markedet. Ser man bare på spill som er i direkte konkurranse, var andelen vesentlig høyere, rundt 32 prosent.

Utviklingen har gått i én retning de siste årene. Den uregulerte andelen av totalmarkedet ble omtrent halvert på fem år, fra rundt 15 prosent i 2020 til rundt 8 prosent i 2024.

Norsk Tipping og Lotteritilsynet peker på flere sammenfallende årsaker: mindre ulovlig reklame, forbudet mot betalingsformidling, og at flere store utenlandske selskaper trakk seg ut av markedet i 2023.

Argumentene i debatten

Dette er et politisk spørsmål der begge sider har substansielle argumenter. Nedenfor gjengis de som oftest brukes.

For å beholde enerettsmodellen

Andelen nordmenn med spilleproblemer ble omtrent halvert fra 2019 til 2022, ifølge undersøkelser gjort for Lotteritilsynet.

Den uregulerte andelen av markedet er redusert kraftig, noe som taler for at virkemidlene virker.

Overskuddet fra Norsk Tipping går samlet til idrett, kultur og frivillighet etter en fordeling vedtatt av Stortinget. Utbetalingene har økt jevnt, til over 7 milliarder kroner for driftsåret 2023.

Modellen har bred politisk forankring, og formålet er uttrykkelig å begrense skadevirkninger framfor å maksimere omsetning.

For å innføre lisensmodell

En del av omsetningen går fortsatt til selskaper uten norsk tillatelse, og disse betaler ingen skatt i Norge.

Spill som foregår utenfor det regulerte systemet er vanskeligere å følge opp med ansvarlighetstiltak, som felles selvutestenging og tapsgrenser.

Håndheving gjennom blokkering og betalingsforbud krever løpende ressurser, og aktører tilpasser seg.

Norge blir stående alene i Norden, noe som gjør sammenligning og samarbeid vanskeligere.

Forholdet til EØS-avtalen

Dette er et punkt som ofte framstilles som avklart i én retning. Det er det ikke.

Spillselskaper har anført at det norske regelverket er i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenester. Argumentet ble prøvd i den mest kjente tilsynssaken, der selskapet bak blant annet Unibet og Maria Casino bestred Lotteritilsynets vedtak.

Norske domstoler har så langt lagt til grunn at modellen er forenlig med Norges forpliktelser. Borgarting lagmannsrett forkastet anken i juni 2023.

Samtidig fortsetter diskusjonen politisk og juridisk. At et land er med i EØS, gir altså ikke automatisk utenlandske spillselskaper adgang til markedet. Mer om regelverket finner du i vår gjennomgang av norske spillelover.

Hva det betyr for deg som spiller

Uavhengig av hvilken modell man mener er best, er dagens situasjon slik:

Bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har tillatelse til å tilby pengespill i Norge. Du finner mer om spillene deres under lotto.

Selve det å spille straffes normalt ikke. Loven retter seg mot selskapene, ikke mot den enkelte spilleren.

Praktiske konsekvenser rammer likevel spilleren: norske banker skal avvise betalinger til og fra aktører uten norsk tillatelse, nettsteder kan bli blokkert, og en tvist må følges opp i selskapets lisensland.

Skattereglene endres ikke av hvor selskapet er lisensiert. En enkeltgevinst på 10 000 kroner eller mindre er skattefri, mens en høyere enkeltgevinst gjør hele beløpet skattepliktig med 22 prosent.

En oversikt over aktører som dukker opp i markedet finner du under nye casino.

Veien videre

Hva som skjer med norsk pengespillpolitikk, avhenger av politiske flertall.

Per i dag ligger enerettsmodellen fast, og den ble nettopp videreført gjennom en ny lov. Samtidig fortsetter debatten, og utviklingen i nabolandene brukes aktivt som argument av begge sider: som eksempel til etterfølgelse av dem som ønsker lisenser, og som advarsel av dem som mener eneretten gir bedre beskyttelse.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som nøytral, faktabasert informasjon om pengespillregulering i Norden. Den er verken en anbefaling, en oppfordring til å spille, markedsføring eller et innlegg for eller mot noen reguleringsmodell. Argumentene som gjengis, er slik de framføres i den offentlige debatten.

Regelverket er i utvikling, og tall er anslag som revideres. For gjeldende rett og oppdatert statistikk bør du sjekke primærkildene.

Pengespill innebærer risiko for å tape penger og kan skape avhengighet. Aldersgrensen er 18 år.

Opplever du at spillingen blir et problem, kan du få gratis og anonym hjelp hos Hjelpelinjen på telefon 800 800 40. Oppdatert informasjon om regelverket finner du hos Lotteritilsynet.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor har Norge en annen modell enn Sverige og Danmark?

Danmark innførte lisensmodell i 2012 og Sverige i 2019, mens Norge har videreført enerettsmodellen gjennom pengespilloven av 2023. Begrunnelsen er at hovedformålet er å forebygge spilleproblemer.

Hvor stor andel av markedet går til uregulerte aktører?

Rundt 7,9 prosent av totalmarkedet i 2024, ned fra rundt 15 prosent i 2020. Ser man bare på spill i direkte konkurranse, er andelen betydelig høyere.

Er det norske spillmonopolet i strid med EØS-avtalen?

Det er anført av spillselskaper, men norske domstoler har så langt lagt til grunn at modellen er forenlig med Norges forpliktelser. Diskusjonen pågår fortsatt.

Vil Norge innføre lisensmodell?

Ingen slik endring er vedtatt. Det er et politisk spørsmål med argumenter på begge sider, og utfallet avhenger av politiske flertall.

Hva er forskjellen på enerett og lisens?

Under enerett har utpekte aktører monopol, og andre kan ikke søke. Under en lisensmodell kan flere selskaper søke tillatelse, betale lokal spilleskatt og drive under tilsyn.

Betaler utenlandske spillselskaper skatt i Norge?

Nei, aktører uten norsk tillatelse betaler ikke spilleskatt i Norge. Dette er et av argumentene som brukes i lisensdebatten.

Hvor får jeg hjelp hvis spillingen har blitt et problem?

Hjelpelinjen tilbyr gratis og anonym hjelp på telefon 800 800 40. Regulerte aktører tilbyr også grenser, pause og selvutestenging.